"Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå. Men den dag og time kjenner ingen, ikke engang himmelen engler, men bare min Far. Og som Noahs dager var, slik skal menneskesønnens komme være. For likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og gav til ekte, helt til den dag da Noah gikk inn i arken, og de visste ikke ordet av det før vannflommen kom og tok dem alle, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer. Da skal to menn være ute på marken, den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake. To kvinner skal male sammen på kvernen, den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake. Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer."
Matteus' Evangelium 24:35-42

"Løft deres øyne og se markene, de er alt hvite til høst!"
Johannes' Evangelium 4:35

onsdag 11. desember 2013

Jeg er hos Gud i nåde

Julaften 1799 satt Hans Nielsen Hauge i rådhusarresten i Trondheim, hvor han skriver en salme med navn "Jeg er hos Gud i nåde".

Det var i Norge på den tiden en lov som forbød lekmenn å tale Guds ord. Lovens hensikt var god, i og med at den var til for å forhindre vranglære. Saken er likevel den at loven hindret ikke bare vranglærere, men likefullt menn som hadde et budskap fra Gud å gå med. Derfor gjorde loven mer ondt enn godt.

I forkant av arrestasjonen, virket Hauge på Leinstranda i Meldalen, Sør-Trøndelag. Flere av de som var henfalne i svir og drikk i området, omvendte seg etter å ha hørt Hauges forkynnelse. De ble gode borgere. Drikkelag ble byttet ut med kristen sang, og slagsmål med fred.  Lensmannen og presten kom for å undersøke hva Hauge drev med, og han ble kalt inn til avhør. Neste dag sendes han til rådhusarresten hos politiet i Trondheim, to dager før julaften i 1799. Her skrev han denne salmen, under Den Hellige Ånds påvirkning, til Guds ære:


Jeg er hos Gud i nåde - Hva skader verden meg
Om den en stund får råde Og stenger meg min vei?
Om den mitt legem binder I fengslets mørke skjul,
Dog ånden overvinner Og holder glad sin jul.

Den onde flokk ei fatter Hva Åndens virkning er,
De møter dem med latter Som har sin Jesus kjær.
De vil ei se og kjenne Hva tjener dem til fred -
Men det er blindt å renne I  mørkets avgrunn ned.

Vår Gud oss trofast lover At han hver sjel vil fri
Som her i livet vover Å vandre sannhets sti,
Som ei seg lar forføre Av verdens tant og skinn,
Men faste trinn vil gjøre Helt i Guds rike inn.

I søskene så kjære, Som er i Herren ett,
Vi bør årvåkne være, Til mandig strid beredt,
Oss aldri lade svike Av verdens falske ånd
Og ei tilbake vike For noen trengselsbånd.

Guds nåde nå oss styrke Og stå oss kraftig bi,
At vi ham rett kan dyrke Og følge sannhets sti,
Og alle våre dage Med ett forenet sinn
For ham oss selv forsage, I himlen trenge inn.



~~~
Informasjon rundt sangens bakgrunn er hentet fra Evangelistens julenummer 2013.
Sangens tekst, som er gjengitt ovenfor, er skrevet over fra Sangbokens 1973-utgave.

1 kommentar: